Kumlokk, gategods, gatas mynter eller -smykker – kjært barn har mange navn. Kumlokkets historie strekker seg helt tilbake til romertiden. Opprinnelig ble de laget med en praktisk funksjon, og skulle beskytte og dekke byens indre organer, blant annet kloakksystemet. I tillegg gjorde de det mulig for arbeidere å komme til under bakken fra nærmest hvor som helst, uten at hullene i bakken utgjorde en fare for dem som ferdes på veien.

Kumlokkene tjener fremdeles disse funksjonene, og i Norge har vi i dag nærmere én million kumlokk. Utover det praktiske har lokkene også fått både estetiske og mer kuriøse funksjoner. Her gir vi deg seks morsomme fakta du kanskje ikke visste om kumlokk.

«Hvorfor er kumlokk alltid runde?»

Nå stemmer det ikke helt at kumlokk alltid er runde, for det finnes blant annet en rekke firkantede kumlokk. Hvorfor kumlokkene er runde er imidlertid et populært spørsmål på jobbintervju, blant annet for kandidater som søker jobb hos Google. Selv om hensikten mest er å sette i gang tankerekker heller enn å finne en konkret løsning, finnes det flere gode svar på hvorfor akkurat denne formen er valgt. Det vil for eksempel ikke være mulig å miste et rundt lokk ned i et rundt hull som lokket skal dekke. Fasongen gjør det også mulig å trille kumlokk som skal flyttes, så man slipper å bære de tunge lokkene fra sted til sted.

Kumlokk laget av gamle biler

Mange av kumlokkene du ser langs veien, har i sine tidligere liv blitt brukt til å kjøre oppå den. Kumlokk lages nemlig av blant annet gjenvunnet skrapjern som kommer fra deler av vrakede biler. Skrapjernet leveres til støperiet, der det smeltes om og blir til nye, flotte kumlokk. På denne måten er kumlokk en del av en bærekraftig prosess basert på gjenvinning.

Kumlokk, tallet 40 og overtro

Du har kanskje sett personer på gata gå i vide sirkler for å unngå å tråkke på kumlokk? For noen har dette relativt rasjonelle årsaker. Et kumlokk er tross alt kun en tynn metallplate som hindrer at man faller gjennom hull i bakken. For andre skyldes det overtro og tvangstanker, og spesielt kumlokk med tallet 40 er kjent for å bringe ulykke.

Årsaken til at tallet 40, eller D400, er trykket på mange kumlokk er rett og slett at kumlokket er trykktestet for å tåle en vekt på 40 tonn. Dette er et krav for alle kumlokk som ligger på trafikkert vei. For lokk som skal ligge på gang- og sykkelsti er kravet 12,5 tonn. Her vil det stå D125 på kumlokket.

Kumlokkfascinasjon over hele verden

Det er lenge siden kumlokkene bare lå der og gjorde jobben sin, og ble oversett av omverdenen. I dag er kumlokket et objekt som fascinerer mange, og over hele verden finnes det samlere, samlinger og utstillinger av kumlokk.

I Nord-Italia finnes det for eksempel et eget museum dedikert til kumlokk fra hele verden, der Norge er representert med kumlokk fra flere norske byer. Gosen Skole i Stavanger har Norges største faste kumlokksamling med hele 56 kumlokk fra kommuner over hele Norge samt ett fra skolens vennskapsskole i Palestina. Det er ikke bare i Norge at kumlokk benyttes som en form for gatekunst, og for mange er kumlokk en turistattraksjon i seg selv når de utforsker nye land og byer. Med andre ord, ikke dårlig oppslutning for et metallokk!

Personlig kumlokk

Som privatperson føler du kanskje ikke behovet for å trykke opp ditt egne kumlokk, men personlige kumlokk er likevel en populær greie. Mange norske byer og kommuner har kumlokk med egne motiver som representerer dem. For bedrifter er det også mulig å få kumlokk med logoen sin på, såkalte «logolokk», dersom det skulle være ønskelig.

Horten først ute med rocke-kumlokk

Bandet «The Dogs» med Kristopher Schau i spissen, fikk nylig trykket opp bandets hittil tyngste «merch»: kumlokk. Alle som ønsker det kan kjøpe seg et kumlokk på 50 kilo til 5000 kroner med bandets logo. Bandet ønsker også å gi bort kumlokkene til byer og spillesteder i Norge som har vært spesielt gode med dem. Horten var første by ut, og har fått et spesialdesignet kumlokk i gågata.

Visste du at Kontrollrådet sertifiserer kumlokk?