Betong preger bybildet uansett hvor du bor. Vi er omgitt av betong, men bygningers materialer legger de færreste merke til. Som en del av Kontrollrådets 50 års jubileum ser vi tilbake på betongens historie.

I denne artikkelen ser vi tilbake på betongens historie i Norge, og løfter frem noen av de tidlige byggene i armert betong.

Cynamiden
«Cynamiden», pauserom for ansatte fremst i bildet. Foto: Chaugsnes

Verdens største fabrikk

Odda Smelteverk, som den gang het The North Western Cyanamide Company, ble bygget på Odda. Fabrikkene «Cyanamiden» og «Lindehuset» ble bygget mellom 1906 og 1908, og ble utvidet mellom 1912 og 1914. Cyanamidfabrikken var verdens største da den var ny.

Tidlige bygg i armert betong

Tidlig på 1900-tallet ble stadig flere fabrikker og kraftverk oppført i betong. Blant annet:

  • Pakkeriet for Nitedals Tændstikfabrik i Oslo ble bygget i 1907.
  • Kraftverket Svælgfoss I ble bygget i 1907.
  • Nedre Leirfoss kraftverk i Trondheim ble oppført mellom 1909-1910.
  • Trondhjems Preservering Co’s Hermetikkfabrikk hadde armert betong i dekker og søyler.
  • Rjukan fabrikkanleggs siloer ble bygget i 1911.
  • Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik i Oslo er fra 1912–13, her ble det for første gang i Norge benyttet armert betong i trapper og gulv. Arkitekten var Bredo Berntsen som stod bak flere av byggene i armert betong.
  • Kornsiloen på utstikker III på Vippetangen i Oslo var utført i sin helhet i armert betong, også med Bredo Berntsen som arkitekt.
  • Verkstedhallene ved Akers mekaniske verksted, 1912/1914-1918.
  • Vognhall i Østbyen for Trondhjems sporvei ble bygget i 1913, Trondheim
  • Mowinckels rederi i Bergen ble bygget i 1926 og var Bergens første bygg med bærende konstruksjoner i armert betong.

    Verkstedhall, Akers mekaniske verksted ca 1925
    Verkstedhall, Akers mekaniske verksted ca 1925. Foto: Anders Beer Wilse

Europas største helstøpte betongbygg

Arkitekten Bredo Berntsen var arkitekten bak flere av Norges første bygg hvor armert betong ble brukt. Oslo Havnelager, den gang kalt Kristiania Havnelager, ble oppført mellom 1916 og 1920.

Havnelageret var lenge Europas største helstøpte betongbygg, men byggingen var svært komplisert.

På grunn av byggets størrelse måtte det fundamenteres på fjell, og det fantes først på 20 meters dybde. De vanskelige forholdene gjorde at bygget ble fundamentert på 130 pilarer på tilsammen 1550 pæler. Det tok derfor fire år før Havnelageret stod klart, og kunne tituleres som Europas største helstøpte betongbygg.

Bygget ble faktisk såpass solid at fjerde etasje ble brukt som tilfluktsrom under andre verdenskrig.

«Man maa helt til Chicago for at finde større lagerbygninger»

Aftenposten omtalte ferdigstillelsen av bygget i 1920:

Oslo havnelager fasade
Oslo havnelager, Langkaia 1.

«Høsten 1916 begynte man at arbeide paa det veldige 11-etages havnelager på Langbryggen. I slutten af denne maaned er det først helt færdig. De grundlæggende arbeider bød paa uhyre store vanskeligheder. Man maatte ramme ned 1550 armerede betonpæler paa 20-24 meter, før man kunde tage fat paa at bygge. I de næsten tre aar arbeidet har pagaaet, har omkring 150 mand været sysselsatt ved bygget. Havnelageret, som er 140 meter langt, 40 meter høit opp til taarnene og 24 meter bredt, skal være det største ikke bare i Skandinavien, men også i Europa. Man maa helt til Chicago for at finde større lagerbygninger.»

Arkitekt Bredo Berntsen ble tildelt Betongtavlen i 1965, åtte år etter sin død.

 

Er du interessert i Kontrollrådets historie? Les Betong og Kontroll de siste 50 år her.